Straffeforfølgelse av voldtektsmenn

Voldtekt og vold er fortsatt svært utbredt i Øst-Kongo. En fersk rapport fra den britiske organisasjonen Oxfam rapporterer om at siden Nkundas CNDP slo seg sammen med den nasjonale hæren FARDC, og disse sammen har iverksatt en offensiv mot FDLR, har tilfellene av vold mot kvinner økt markant, selv i områder hvor det tidligere ikke var rapportert om vold.

Så hvorfor er det tilsynelatende ingen slutt på volden mot det kongolesiske folket, og hvorfor må Kongos kvinner lide under så alvorlige overgrep fra de samme soldatene og politifolkene som er sendt for å beskytte dem?

Det finnes like mange svar på det spørsmålet som det finnes ofre, men kjernen i det hele er straffefrihet – mangelen på straff.

Hvorvidt en er av den oppfatning at årsaken til Kongos problemer er kulturelt betinget; at kidnapping og voldtekt i noen områder tradisjonelt sett har blitt ansett som en akseptabel form for ekteskap, eller at de ikke er det; at de skyldes mangel på disiplin hos de væpnede styrkene, så kan årsaken spores tilbake til mangelen på straff.

Den brutale sannheten er at det er få årsaker til å ikke voldta og stjele på landsbygda i Kongo. Ikke bare er det svært liten sjanse for å bli tatt, det er også svært liten sjanse for å bli straffet for det man har gjort.

Virkeligheten blir verre av det faktum at det i DR Kongo ikke finnes noe fungerende juridisk system. Som i alle andre områder innenfor det offentlige apparatet er domstolene gjennomsyret av korrupsjon, og noen få dollar er tilstrekkelig til å kjøpe det utfallet man ønsker. Det var først nylig at saker som gjelder voldtekt i det hele tatt ble mulig  å føre for retten.

Den juridiske maktesløsheten gjør at kvinner ikke har motivasjon til å anmelde voldtekt. Dette bidrar ytterligere til at voldtekt anses å være noe som ikke skal straffes.

I dette fiendtlige miljøet finnes det noen få menneskerettighetsaktivister som kjemper for å etablere en følelse av rettferdighet for kvinner som har blitt voldtatt.

SAJ, Synergie Pour L'Assistace Judiciel, er en ideell organisasjon som er basert i Goma, i det nordlige Kivu. De forsøker å gjøre noe med mangelen på straff for voldtektsmenn i Kivu basert på arbeidet til en håndfull advokater.

Programmet koordineres av Eugene Buzake Lurhondere. Han er fra Kongo men tok sin advokatutdanning i Kenya og arbeidet der i flere år før han vendte tilbake til Goma.

Hans organisasjon arbeider i et kongolesisk rettssystemet som er direkte motvillig innstilt, og de har hatt en bemerkelsesverdig suksess.

Så langt dette året har de oppnådd 38 domfellelser. Det som gjør antallet enda mer imponerende er det faktum at av de 38 domfellelsene er det 20 som gjelder militærpersonell og åtte som gjelder politimenn. Mange av de dømte voldtektsmennene har sogar blitt dømt til maksimumsstraffen på 20 år for sine forbrytelser.

"Dette viser at innsatsen vår nytter," forteller Eugene. Han henviser til listen over domfellelser. "Vi må sende ut en beskjed om at du kan og vil bli straffet hvis du begår voldtekt."

Til tross for imponerende numre kjemper de fortsatt en kamp også mot oddsene.

Oxfams ferske rapport om hvilken effekt det nye fredsinitiativet har hatt for sivilbefolkningen viser at antall voldtekter øker i Kivu-distriktet og at det ikke blir tatt på alvor av militære ledere.

På den annen side gir arbeidet som utføres av SAJ håp til de mange kvinnene som mishandles i Kongo, og det gir inspirasjon til mange flere.

Straffefrihet eksisterer i Kongo bare fordi folk faktisk tror at det er slik det er. Resonnementet skulle tilsi at hvis flere voldtektsmenn blir straffet, vil færre personer begå voldtekt.

"Jeg vet at vi ikke kan dra," sier Eugene. Han hadde en lukrativ advokatpraksis i Nairobi før han kom tilbake til Goma for å starte sin ideelle organisasjon. "Alle kan ikke dra. Vi må bli værende og hjelpe landet vårt. Ellers vil vi miste det."